Artikkel fra Idunn:
Det var ingen informasjon om RSS på Idunn.
fredag 29. august 2008
torsdag 28. august 2008
Nettdefinisjon av RSS
Caplex sin definisjon på RSS
Troverdig: Nettstedet jeg har valgt meg virker veldig troverdig. Det er ikke oppgitt noen form for informasjon om forfatteren eller hva han har jobbet med tidligere. Derimot er det mulig og kontakte forlaget på telefon, mail, via brev m.m. Kilden er lagt ut gjennom nettleksikonet Caplex. Det finnes også lite eller ingen skrivefeil på siden, noe som tyder på at det er en seriøs utgiver som legger tid i verkene sine.
Objektiv: Den informasjonen som blir utgitt i artikkelen opplyser deg fra flere vinkler og virker ikke overdreven eller uklar overens med informasjon som er lest fra før. Teksten er nøytral i forhold til hvordan man kan abonere på tjenesten og hvordan systemet virker.
Nøyaktig: Kilden ble publisert 25august år 2000. Det er ulikt når de forskjellige artikler sist ble oppdatert, men man kan se hvem de aller siste oppdaterte er på: Om Caplex. Det er ikke oppgitt noe om når informasjonen lagt ut på Caplex eller når den sist ble oppdatert. Det er kun informasjon som blir utgitt, og ikke noen personlige meninger om temaet. Det er lite man kan finne ut om hvordan forfatteren har arbeidet med temaet, siden det ikke er oppgitt noen forfatter. Da må man kontakte forlaget og høre med de.
Egnet: Det er en enkel og grei artikkel med informasjon allmennheten kan tolke og bruke. Det er skrevet for folk som ikke har hørt om eller ikke veit hva RSS er. For kunnskapsrike mennesker er dette en lite utfyllende tekst om temaet. Det gir deg kun en liten innføring i hva begrepet betyr og kort om hvordan det brukes. (Caplex og NTNU)
Troverdig: Nettstedet jeg har valgt meg virker veldig troverdig. Det er ikke oppgitt noen form for informasjon om forfatteren eller hva han har jobbet med tidligere. Derimot er det mulig og kontakte forlaget på telefon, mail, via brev m.m. Kilden er lagt ut gjennom nettleksikonet Caplex. Det finnes også lite eller ingen skrivefeil på siden, noe som tyder på at det er en seriøs utgiver som legger tid i verkene sine.
Objektiv: Den informasjonen som blir utgitt i artikkelen opplyser deg fra flere vinkler og virker ikke overdreven eller uklar overens med informasjon som er lest fra før. Teksten er nøytral i forhold til hvordan man kan abonere på tjenesten og hvordan systemet virker.
Nøyaktig: Kilden ble publisert 25august år 2000. Det er ulikt når de forskjellige artikler sist ble oppdatert, men man kan se hvem de aller siste oppdaterte er på: Om Caplex. Det er ikke oppgitt noe om når informasjonen lagt ut på Caplex eller når den sist ble oppdatert. Det er kun informasjon som blir utgitt, og ikke noen personlige meninger om temaet. Det er lite man kan finne ut om hvordan forfatteren har arbeidet med temaet, siden det ikke er oppgitt noen forfatter. Da må man kontakte forlaget og høre med de.
Egnet: Det er en enkel og grei artikkel med informasjon allmennheten kan tolke og bruke. Det er skrevet for folk som ikke har hørt om eller ikke veit hva RSS er. For kunnskapsrike mennesker er dette en lite utfyllende tekst om temaet. Det gir deg kun en liten innføring i hva begrepet betyr og kort om hvordan det brukes. (Caplex og NTNU)
4.1 Hvordan vurdere kilder
Man har et veldig bra oppsett for hvordan man kan lett vurdere kilder. Dette oppsettet heter TONE og er laget av elever på NTNU i trondheim. Her er en liten forklaring på hver av punktene:
Troverdig
Man må finne ut om teksten er troverdig eller ikke. "Er forfatterens navn synlig i teksten eller er det mulig å få tak i han/henne via forlaget. Hvis man kan få tak i forfatteren er teksten ofte troverdig siden han/henne setter sitt rykte på det. Det er også bra og se på gramatikk og oppsett av teksten." Da kan man fort luke ut om det er en 14 åring eller en vis professor som har skrevet innlegget.
Objektivitet
Er siden. objektiv nok? Det kan være litt vrient og finne ut om siden du har funnet er objektiv eller ikke. "Er det med informasjon for og i mot? Har siden et nøytralt syn på saken den fremviser? Det er viktig også her og finne noen form du kan kontakte forfatteren eller forlaget som presenterer artikkelen."
Nøyaktighet og Egnethet
Hvor nøyatkig og egnet er egentlig informasjonen du har fått fremlagt? "Stemmer årstall og viktige personer med resten av teksten? Det er alltig viktig og sjekke ut lenker som er henvist til for å se om det stemmer overens. Kan noen kontaktes og bekrefte at teksten er nøyaktig?" Test deg selv på VIKO og se om du er nøyaktig og egnet nok!
(VIKO)
Troverdig
Man må finne ut om teksten er troverdig eller ikke. "Er forfatterens navn synlig i teksten eller er det mulig å få tak i han/henne via forlaget. Hvis man kan få tak i forfatteren er teksten ofte troverdig siden han/henne setter sitt rykte på det. Det er også bra og se på gramatikk og oppsett av teksten." Da kan man fort luke ut om det er en 14 åring eller en vis professor som har skrevet innlegget.
Objektivitet
Er siden. objektiv nok? Det kan være litt vrient og finne ut om siden du har funnet er objektiv eller ikke. "Er det med informasjon for og i mot? Har siden et nøytralt syn på saken den fremviser? Det er viktig også her og finne noen form du kan kontakte forfatteren eller forlaget som presenterer artikkelen."
Nøyaktighet og Egnethet
Hvor nøyatkig og egnet er egentlig informasjonen du har fått fremlagt? "Stemmer årstall og viktige personer med resten av teksten? Det er alltig viktig og sjekke ut lenker som er henvist til for å se om det stemmer overens. Kan noen kontaktes og bekrefte at teksten er nøyaktig?" Test deg selv på VIKO og se om du er nøyaktig og egnet nok!
(VIKO)
4. Kildekritikk
Hva er er kildekritikk?
Kildekritikk må/burde brukes når man leter etter informasjon bla på nettet, biblioteket eller hører på foredrag. Det er en smart måte å finne den mest riktige informasjonen. Det å vurdere kvaliteten på den informasjonen du har søkt opp og se det opp i mot utgangspunketet ditt. Når man leser en tekst burde man alltid stille seg selv spørsmål ved teksten. Det er et oppsett for hvilke spørsmål man burde stille i slike situasjoner og det kalles TONE testen. (NTNU, Wikipedia og Søk&Skriv)
Kildekritikk må/burde brukes når man leter etter informasjon bla på nettet, biblioteket eller hører på foredrag. Det er en smart måte å finne den mest riktige informasjonen. Det å vurdere kvaliteten på den informasjonen du har søkt opp og se det opp i mot utgangspunketet ditt. Når man leser en tekst burde man alltid stille seg selv spørsmål ved teksten. Det er et oppsett for hvilke spørsmål man burde stille i slike situasjoner og det kalles TONE testen. (NTNU, Wikipedia og Søk&Skriv)
3. Hva er opphavsrett og Åndsverkslov?
Opphavsretten har alle og enhver når man legger ut dokumenter, bilder osv for allmenheten. Retten gjelder selv om verket blir gjort om på en eller annen måte. Hvis man skal bruke et bilde av noen i en powepointpresentasjon, må i følge regelverket, personen som f.eks er avbildet, vært død i over 70 år! Dette gjelder ikke bare for bilder, men også annen form for dokumenter, filmer, mm. som vedkommende har produsert og vist for offentligheten.
"Forutsetningen for opphavsrettsvernet er at verket på gjenstandsplanet fremstår som resultat av en original og individuelt preget åndsvirksomhet fra opphavsmannens side, hånd og ånd.
Opphavsrettsvernet omfatter ikke bare verket i opprinnelig form, men også i «endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse». Vernet er imidlertid begrenset til verkets litterære eller kunstneriske uttrykk, og omfatter derfor ikke generiske ideer, teknikker, metoder eller lignende som ligger bak. "
Åndsverksloven er lover om hvordan man behandler verk som tilhører andre.
Denne oversikten over åndsverksloven finner du her.
"Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
1. kapitel. Opphavsrettens gjenstand og innhold.
§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket."
(Wikipedia og Lovdata)
"Forutsetningen for opphavsrettsvernet er at verket på gjenstandsplanet fremstår som resultat av en original og individuelt preget åndsvirksomhet fra opphavsmannens side, hånd og ånd.
Opphavsrettsvernet omfatter ikke bare verket i opprinnelig form, men også i «endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse». Vernet er imidlertid begrenset til verkets litterære eller kunstneriske uttrykk, og omfatter derfor ikke generiske ideer, teknikker, metoder eller lignende som ligger bak. "
Åndsverksloven er lover om hvordan man behandler verk som tilhører andre.
Denne oversikten over åndsverksloven finner du her.
"Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
1. kapitel. Opphavsrettens gjenstand og innhold.
§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket."
(Wikipedia og Lovdata)
mandag 25. august 2008
6. Egenlesing
Sammendrag fra kap 2,3 og4.
Studenter innbiler at deres egen kompetanse i informasjonssøk på internett er større enn den i virkeligheten er. Det er viktig å vite hvilke søkemotorer man burde bruke både på norsk og på engelsk! Ved å gå et kurs med informasjonskompetanse får man hjelp til å vite hvor og hvordan informasjonen er organisert, hjelp til å finne den og ikke minst vurdere den informasjonen du finner.
Det ble tidlig forsket mye på å dele informasjon vis et felles nettverk. ARPA (Advanced Research Projects Agency) og NASA ( National Aeronautics and Space Administration) var de store innen utviklingen av dette. I dag bruker vi 3 store nettlesere; Netscape Navigator (1994), Microsofts Internet Explorer (1994) og den helt siste som er utviklet ved NTH i Trondheim er Opera.
Det er både det "synlige og det usynlige web" hvor det ligger ute flere hundre miliarder web-sider. Internettreklame kommer når du leser nettaviser, på e-mailen og spam. De blir pakket inn i flotte bilder og med lokkende skrift; "Klikk her om du vil se "Den siste revejakta" på førpremieren". Det er mange forskjellige måter og lokke øynene vekk fra den informasjonen man har søkt på. Man finner både relevant og irrelevant info på nettet som man kan bruke både til jobb, skole, matlaging osv.
Bruken av internett må forbedres!
(s.17-70)
Sammendrag av kap 5,6 og 7
Man må være kildekritisk til informasjon på internett! "Ekthet-kilden er det den gir ut seg for å være. Uavhengig og upåvirket-kilden skal kunne stå på egne ben og ikke være referat eller avskrift av annen kilde. Tidssammenheng-hendelsen og kilden må ikke ha for stor avstand innen tidsrom. Tendensfri-man skal ikke ha grunn til å mistenke at kilden gir et falskt bilde av virkeligheten pga noe." Det er såpass høyt faglig krav på en doktorgrad, at hvos det er en kilde du bruker kan man nesten si at den er kvalitetssikret. Open access = åpen tilgang og betyr at det er åpent for alle. Vi har mange orgnanisasjoner som jobber for å få bedre tilgang på viktige vitenskapelige sider, litterære sider osv. Seriøsitet på nettet! Opplysninger om involverte personer, hvilke fagområder som er kvalitetssikret, innhold og kvalitet av presentasjonen, oppdatert eller ei?, hvordan siden du er kommet til er satt opp; mye reklame, rotete oppstilling.Man har mange forskjellige databaser som studenter og andre kan benytte seg av. Startside sier seg nesten selv, den første siden som kommer når du logger deg på internett. Eks startsiden, sol.. En url-adresse bør være logisk, da kan brukeren lettere huske den og det vil være mulig og få informasjon fra den. Den mest brukte søkemotoren er selvfølgelig Google med 3,033 milliarder søk. Noen side må man batale en lisens for å kunne bruke. Mennesker søker hele tiden informasjon. For å dekke dette behovet på internett burde du ha noen søkestrategier. Finn ut hva du leter etter, er det norskt eller internasjonalt, søker du et bestemt begrep? Søk effetkivt og evaluer søket ditt tilslutt! Det kan ofte være lurt å spørre bibliotekarer om hjelp. De har ofte stor kunnskap om kvalitetssikre sider og annet oppslagsværk.
(s71-136) i Bertnes, Pål A. (2005) Faglig informasjon på internett , kvalitet og kildekritikk.
Studenter innbiler at deres egen kompetanse i informasjonssøk på internett er større enn den i virkeligheten er. Det er viktig å vite hvilke søkemotorer man burde bruke både på norsk og på engelsk! Ved å gå et kurs med informasjonskompetanse får man hjelp til å vite hvor og hvordan informasjonen er organisert, hjelp til å finne den og ikke minst vurdere den informasjonen du finner.
Det ble tidlig forsket mye på å dele informasjon vis et felles nettverk. ARPA (Advanced Research Projects Agency) og NASA ( National Aeronautics and Space Administration) var de store innen utviklingen av dette. I dag bruker vi 3 store nettlesere; Netscape Navigator (1994), Microsofts Internet Explorer (1994) og den helt siste som er utviklet ved NTH i Trondheim er Opera.
Det er både det "synlige og det usynlige web" hvor det ligger ute flere hundre miliarder web-sider. Internettreklame kommer når du leser nettaviser, på e-mailen og spam. De blir pakket inn i flotte bilder og med lokkende skrift; "Klikk her om du vil se "Den siste revejakta" på førpremieren". Det er mange forskjellige måter og lokke øynene vekk fra den informasjonen man har søkt på. Man finner både relevant og irrelevant info på nettet som man kan bruke både til jobb, skole, matlaging osv.
Bruken av internett må forbedres!
(s.17-70)
Sammendrag av kap 5,6 og 7
Man må være kildekritisk til informasjon på internett! "Ekthet-kilden er det den gir ut seg for å være. Uavhengig og upåvirket-kilden skal kunne stå på egne ben og ikke være referat eller avskrift av annen kilde. Tidssammenheng-hendelsen og kilden må ikke ha for stor avstand innen tidsrom. Tendensfri-man skal ikke ha grunn til å mistenke at kilden gir et falskt bilde av virkeligheten pga noe." Det er såpass høyt faglig krav på en doktorgrad, at hvos det er en kilde du bruker kan man nesten si at den er kvalitetssikret. Open access = åpen tilgang og betyr at det er åpent for alle. Vi har mange orgnanisasjoner som jobber for å få bedre tilgang på viktige vitenskapelige sider, litterære sider osv. Seriøsitet på nettet! Opplysninger om involverte personer, hvilke fagområder som er kvalitetssikret, innhold og kvalitet av presentasjonen, oppdatert eller ei?, hvordan siden du er kommet til er satt opp; mye reklame, rotete oppstilling.Man har mange forskjellige databaser som studenter og andre kan benytte seg av. Startside sier seg nesten selv, den første siden som kommer når du logger deg på internett. Eks startsiden, sol.. En url-adresse bør være logisk, da kan brukeren lettere huske den og det vil være mulig og få informasjon fra den. Den mest brukte søkemotoren er selvfølgelig Google med 3,033 milliarder søk. Noen side må man batale en lisens for å kunne bruke. Mennesker søker hele tiden informasjon. For å dekke dette behovet på internett burde du ha noen søkestrategier. Finn ut hva du leter etter, er det norskt eller internasjonalt, søker du et bestemt begrep? Søk effetkivt og evaluer søket ditt tilslutt! Det kan ofte være lurt å spørre bibliotekarer om hjelp. De har ofte stor kunnskap om kvalitetssikre sider og annet oppslagsværk.
(s71-136) i Bertnes, Pål A. (2005) Faglig informasjon på internett , kvalitet og kildekritikk.
1.1:Hva er informasjonskompetanse?
1.1:Hva er informasjonskompetanse?
-"Informasjonskompetanse defineres kort som erkjennelsen om at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag." (Wikipedia)
-"er å forstå når det er behov for informasjon
er å definere og formulere behovet for informasjon
er å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning." (HiB)
-"Biblioteket arbetar också med utbildning i informationskompetens." (NE.se)
-"en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig." (Store norske leksikon)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
